Marthe`s eventyr i verden :)

Jeg var fremme i Montana og Missoula torsdag kveld etter tre dager med reising.. Heldigvis dukket Peter opp på flyplassen, og ga meg et godt måltid, dusj og en helt fantastisk seng! Eget rom også!!!
Etter å ha delt rom med 1 eller 7 andre i 7 mnd. var det helt fantastisk!!
Men dage etter var det dags for å handle inn alt vi trengte, for lørdag gikk turen videre til Canada.

Første stopp var Hot Spring hvor vi sov en natt! Det var helt FANTASTISK KALD! jeg kom fra 30 grader i Australia, og i Canada var det ti grader.
Dagene etter dro vi videre for å se lake louise.

Der var det enda kaldere.... og som dere kan se - SNØ!!
jeg hadde nesten lyst til å grine..hehe.. men Peter tok meg med til en fin liten kampingplass hvor vi fant en liten flekk hvor det ikke var snø, så vi kunne sette opp teltet. Der var planen å telte i to dager.
Men da vi våknet etter første natten, med is på innsiden av teltet, sa Peter bare: "lets get the fuck out of here", og jeg var overlykkelig.
Vi dro å badet i en "hot tub", før turen gikk videre til Calgery, en natt før planlagt.

I canada er sluttspillet i hockey i full gang, uheldigvis er calgery ute for lenge siden, men vi dro på en bar å så vancouver - Chicago, det var en helt syyyyk hockeykamp og folk var kliiiin gærne...
Dagen etter dro vi å så på hvor OL var i Calgery.
Det regnet hele dagen, og det er ikke så mye å finne på i calgery når det regner.. men det virket som en kjempekoselig by...

Peter leker seg på OL-museumet.

Nå har vi vært tilbake i Missoula i 5 dager. Det er et utrolig fint sted, og minner meg litt om norge med skog og fjell overalt.
folka her er også veldig vennlige, så jeg har det utrolig bra her.
I går var det 17 mai. Jeg fan t et sted hvor jeg kunne kjøpe brunost, så jeg spiste det for første gang på 7 mnd. DET VAR GODT!
så tegnet Peter Norske flagg i kinnene mine, og jeg fikk lånt meg et flagg.. så litt feiring var det da

Jeg har tre dager igjen i missoula nå, før turen går videre til LA, der skal jeg være i en uke, før jeg lander på gardermoen igjen!

Jeg savner australia, og alle menneskene jeg har møtt på reisen min, men jeg kjenner også at tiden er inne for å komme hjem !

Gleder meg utrolig til å se dere alle sammen!
Marthe

Jeg har ikke fått tid til å skrive noe om byron bay og nimbin, men det var hvertfall ufattelig gøy.
Når jeg kom tilbake til sydney, skulle jeg egentlig jobbe der de tre siste ukene i mine, før jeg skulle dra fra Australia.
Det skjedde ikke!
Dagen etter jeg kom tilbake til sydney slutta jeg i jobben min, og dagen etter der bestilte jeg meg flybillett til Airly Beach :D

Det begynner og bli kjørlig i sydney nå. jeg dro fra 15 grader og regn - når jeg landet i airly beach var det 30 grader og strålende sol!
jeg gikk rett til et reiseselskap å booka meg seiltur til whitsundays - 2 dager og 2 netter.

Jeg dro med en båt som heter wings, som var en catamaran. Vi var 25 personer ombord, og første dagen prøvde jeg å dykke.
jeg fikk helt nåja av å prøve å puste under vann gjennom en ting i kjeften, men hadde en veldig flink instruktør som fikk meg gjennom det.
Jeg endte med å dykke på ca.10 meter i 45 minutter.
det var helt fantastisk!! så mye fint under vann - og jeg som er redd for fisk til og med!

det var helt fantastisk å bo ombord på båten - så god mat servert hele tiden, og på kveldene, etter en fantastisk solnedgang, kom det tusenvis hva klare stjerner på himmelen. Jeg har aldri sett så mange stjerner før i hele mitt iv.
Og det å bare ligge foran på dekk og se på stjernene og stjerneskuddene, mens du vet at du er midt på havet, er helt fantastisk.
Det er så stille, og det eneste du hører rundt deg er bølgene, og kanksje en fisk i ny og ne.
Nei, det var bare helt sinnsykt!

Dagen etter dro vi til whitheaven beach, som er en helt fantastisk strand. Helt hvit sand, og klart vann.
Du ser rundt deg og su skjønner ikke hvor du er, for alt er bare så utrolig vakkert og fredelig!
Etter det prøvde jeg å bli med å dykke, men jeg slet med å poppe ørene, så de måtte ta meg opp igjen.
Istedet sorklet jeg med de største skilpaddene EVER!! Og masse nemofisker

Jeg fikk noen gode venner iløpet av turen, og når jeg kom tilbake igjen til airly beach ble jeg kjent med enda flere..
jeg skulle egentlig dra tilbake til sydney torsdag, men det klikka helt for meg, og jeg tok ikke flyet jeg hadde kjøpt, og kjøpte heller en ny billett tilbake på søndag.
jeg elsker airly beach og Whitsundays - helt fantastisk!!

Jeg møtte igjen Rudy, som jeg traff i Byron Bay, han er en helt fantastisk fyr. og jeg har valdri hatt så syyk kjemi med noen før. Alt med oss er bare helt "crazy", jeg kan ikke en gang forklare det.
og vi møtes på de merkeligste stedene hele tiden, så vi tror vi kommer til å treffe på hverandre senere i livet, på et helt randome sted.
Han får meg til å føle meg som den peneste personen i hele verden! når han ser på meg smiler han i hele annsiktet og sier: woow,woow - you are so beautifull.
jeg er kjempeheldig som har møtt en person som han, og opplevd så inntens forelskelse!
som han sier, ble vi bare crazy inlove fra første gangen vi så hverandre!
jeg tror vi vil sees igjen.. han er hvertfall en fantastisk fyr, som fortjente litt plass på bloggen min

Nå sitter jeg i New Zealand. var utrolig trist å dra fra australia!!!vil tilbake nå!!!
og her funka plutselig ikke kortet mitt lenger, så jeg har null penger, og må tilbringe 30 timer på flyplassen, før jeg kan ta flyet videre til LA og montana.
håper dem serverer mat rimelig kjapt på flyet for å si det sånn - begynner å bli jævla sulten

nok for denne gang, og nå er jeg snart hjemme også!

skriv kommentareer!!
marthe

Dette var "scedualen" vår de fire dagene vi tilbringte på surf camp.
Mandag morgen gikk turen, to timer fra sydney, til en fantastisk strand, 7 mile beach.
Det skal være en av verdens beste strender å lære å surfe på.

Vi surfet to ganger om dagen i fire dager, og tilsammen 4-5 timer hver dag.
Noen dager gikk vi for en "early surf" 6 om morgenen, andre dager trengte vi ikke stå opp før 9...

Det tok meg akkurat 2 timer, før jeg klarte å stå ordentlig på surfebrettet for første gang, men etter det, ble jeg hekta!

De to første dagene, lærte vi basis-tinga for å kunne surfe! Vi surfa på de små bølgene, og på "white-waves" som de kaller det. Det vil si, det hvite bruset som kommer etter en bølge.

Den 3. og 4. dagene lærte vi å surfe på "ordentlige bølger ( "the green-waves"). noe som er mye vanskeligere, ettersom du må komme deg lenger ut i havet. Du må padle deg gjennom bølgene som kommer mot deg, og du må lære hva du skal gjøre når det kommer en stor bølge mo deg på vei ut! Noe som også var ganske skummelt. når du har kommet deg ut, kan du sitte å slappe av en stund, og vente på den "perfekte" bøgen". Normalt skal det ganske mange "nosedives" til, før du klarer å surfe på de store bølgene, men jeg hadde en kjempeflink lærer med meg, som fikk meg til å surfe med bølgen helt inn på land, den første gangen jeg prøvde! Det var en helt fantastisk følelese!!!!
De 20 andre gangene jeg prøvde derimot, ble det "nosedive" rett ned i vannet..hehe..

Før jeg kom til surf camp, trodde jeg aldri i verden at jeg skulle klare å surfe, men det klarte jeg altså, og det er definitivt noe jeg kommer til å fortsette med! "early surf", som visstnok skal være den beste tiden å surfe på, er ikke en av mine favoritter, så kommer nok til å droppe det lett.
Var ikke veldig populært når surfeinstruktørene vekte meg 5.30 om morgenen med følgene: " YEAH CREW!! LETS GO SURFING!!" men noe jeg aldri kommer til å glemme.
Og våtdraktene var fortsatt våte og kalde fra dagen før, noe som gjorde opplevelsen, enda mer minneverdig!

fantastisk solnedgang på 7 mile beach.
Vi kom som en gjeng på 40 stk. til surfecamp. Jeg har fått mange gode venner, ettersom vi var 7 stk. som dro videre til byron bay i 3 dager.
Skal snart oppdatere med alt fra turen i Byron bay, og merkelige Nimbin!

Jeg har hatt min livs opplevelse på 7 mile beach, må vel rett og slett takke min kjære far, for den fine bursdagsgaven!!

håper alt er bra hjemme!!
Skriv gjerne kommentar!!
Marthe :D

Jeg og Peter har snakket om det egentlig helt siden vi ble kjent med hevrandre, at vi har lyst til å hoppe i fallskjerm. Det har bare aldri vært tid eller penger, men etter a Peter kom tilbake til sydney, etter å ha reist tre uker i australia, så hadde han en uke igjen i sydney, før han dro hjem til USA igjen. Han hadde også massevis av penger som han ikke hadde brukt når han reiste.
Han hadde lyst til å gjøre noe spesielt sammen med meg, noe som vi begge kommer til å huske for resten av livet, og vi bestemte oss for å hoppe i fallskjerm. Ett hopp koster 275 dollar + bilder og dvd, 120 dollar (omtrent 1500kr.), per person, og siden jeg ikke akkurat er rik, på den luselønna jeg får her nede, betalte peter 200 dollar for meg, og onsdag morgen, var vi på vei til "the northen beaches" i sydney, for å hoppe i fallskjerm.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på hva vi skulle gjøre, men etter å ha kjørt buss i to timer, var vi framme på stedet hvor man kan "skydive the beach!".
Vi var en gruppe på kanskje 8 stk. satt oss ned og fylte ut et skjema, gikk ut og tok på oss alt utstyret vi måtte ha. Hilste på personen, som vi skulle ha på ryggen, og som faktisk skulle sørge for at vi kom ned ilivet...
Det var et 5-minutters lynkurs om hvordan du skulle være når du er på vei ut av flyet - Sette deg på knerne, strekke kroppen og halsen så lang du er med armene i kors, lene deg ut av flyet og falle. Så får du et klapp på skuldern som sier at du kan sleppe armene løs og sveve! Deretter hadde vi et lynkurs på 2 minutter om landingen - dra beina opp, og til deg. ikke sett beina i bakken!
Jaja, tenkte jeg, er det bare det her som skal til for å hoppe ut av et fly i 2500km i timen, og gud veit hvor mange meter over bakken.

Deretter bar det videre, til noe dem kalte flyplassen. Det eneste som kunne minne om en flyplass, var ett bittelite minifly som sto på bakken! Og en asfalltert vei, noen meter... Det var det!
Jeg fant fyren min igjen, og med stor skeptis klatret jeg opp en ministige som tok meg inn i flyet.
Seter? Nei det kulle du se langt etter, her satt vi rett på bakken alle sammen. Klemt inntil hverandre (mamma, du hadde fått angst, nåja og klaus!!). Det var perioder hvor fyren jeg skulle ha på ryggen, ba meg om å sette meg på fanget hans.. Litt pinlig tenkte jeg, men jeg gjorde jo som han sa, og før jeg visste ordet av det strammet han meg så hardt inntil han at jeg ikke kunne rikke meg av flekken.
vi kom høyere og høyere opp, og jeg satt helt ved døra - hvis du kan kalle det en dør. Det var akkurat som en plast rullgardin, som du bare kunne dra ned og opp som du ville. Ikke noe lås eller noe.
Det ble varmere og varmere i flyet, og jeg kjente at kvalmen steg inni meg - i tillegg satt vi i feil rettning ( De som kjenner meg, vet at jeg aldri sitter feil rettning på tog, buss eller bil - jeg står heller!) Det var et lite øyeblikk jeg faktsik trodde jeg skulle kaste opp, så jeg spurte "kameraten" jeg var festa til, hva jeg skulle gjøre, og han ga meg en spypose - great, tenkte jeg!
Etter 20 minutter i det trange flyet, med spyposen klar, lurte jeg på om jeg kom til å klare å være der mye lenger! Så måtte alle ta på seg noen rare briller, og jeg kjente det på kameraten min, at det var snart dags.
Jenta foran meg gren, mens alle andre var helt stille og stivere i blikket jo leengere opp vi kom. Mens jeg, jeg holdt fast til spyposen, og hadde kommet til det pungtet hvor jeg ville bare se til helvette og komme meg ut av flyet.

Dem hadde dratt opp rullgardina nå - og kameraten min fortalte meg at jeg var nummer fire.
Wow, der datt jenta som gren ut av flyet gitt, og før jeg viste ordet av det selv, var jeg på den andre siden av rullgardina, mens kameaten min, rolig lurte på om jeg var "ready".
Det eneste han fikk til svar var, "fucking hell!"
Og vips, så forsvant jeg ut av flyet, og inn i skyene! - FUUUUUUUCK!
Det var en helt utrolig følelse! Noen sekunder klarte jeg ikke helt å puste, og fikk litt panikk, men det gjorde ingenting! Jeg fikk heller aldri det klappet på skuldra som sier at du kan sleppe armene løs, men det gjorde heller ingenting!
Jeg hadde hoppet ut av et fly!! jeg, Marthe Stenberg var på vei ned til jorda i 2500 km i timen! - Det er fort! Veldig fort!
Jeg så bakken nå, og stranda, den kom nærmere!
Men så, poff, et lite rykk, og fallskjermen åpnet seg!
- Fucking hell, igjen var det eneste jeg kunne si!
Utsikten var fantastisk, men igjen kjente jeg kvalmen spre seg i kroppen, og spyposen var fremme igjen. Vi svevet rundt i lufta i omtrent fem minutter, før bbeina skulle opp, trekkes til meg. uansett hva, ikke ha beina i bakken, og så var vi på trygg grunn igjen.
Kameraten min med et stort smil om munnen, jeg med spyposen!

Det skal definitivt gjenas!!
Marthe :D

As you know, my inglish writing is not the best in the world, but I`m gonna try my very best!
Last Saturday was a very sad day.
My good friend Keri, had a leavingparty and went to India the next morning.
I didn`t got the chance to say much to you then, Keri (since we were all stupidly drunk and I needed time to actually think about the last months we have spendt together.)

Because Keri, you are the moste carring person i have ever met!
I will never forget my birthday here in australia. I had maybe known you a couple of days, and you gave me the best presont ever. A card that everyone had signed. And its soo many people that came to me after and sad: " It would never be a card if it wasen`t for Keri".

Keri is saving Amy, who can not swim.

And you ALWAYS try and see the good in people. It has happend that we have stoped you and said, You have to stop seeing the good in everyone, he/she is actually beeing an asshole! And you are making wrinkles on your nose, because you don`t like to tak bad about other people, no matter who they are.
and no matter who it is you would help anyone, if someone needed it!
I will never forget the night we took care of charly, when he couldent take care of himself. And you were there. Because you always are, Keri!
You are always there if someone needs you!
Doesn`t matter if it as 1 dollar for a coke, or a good advise - you have always been there for me this 4 months i have known you. And you have been there for everyone else as well.

I have had so much fun with you, Keri! And i remember the first time i was at the argyle. It was with you. And our feet was soo sore of all the dancing, so we took of the shoes, and kept partying!

you are crazy, who wanted to take a swim with the sharks...

You always have a big smile on your face, and good advices!
It has been many times when i have been comfused, but after talking to you its all good!
And I`m so proude of you. I remember you were reading from your diary one night... and it made me realize, that you have become a much stronger person now,then when you left home. And that also gives me inspiration.

You are a persone that easely cares for other people, and i think that makes people to easely care about you as well.
On saturday, you rented a catamaran for 4 hours, and we were 20 people there, on the boat, in the rain, just because we wanted to be with you, on your last night!
Its not for nothing that we all were huging you at the the same time while we were listening to "time of your life" later that night (yes, we were all smashed as well).

dont you remember wath the old man, you always give sigaretes to, said to you: "thank you julia roberts, bless you julia roberts".

You have made my life, and my travel richer, by beeing you! You will always be in my heart! I can not belive your not here anymore! Its soooo empty without you!
Thank you for everything! And see you in Norway? You are someone special!

I really mean it when i say that saturday, the best person left the party!

xxx Marthe

love you